Endelig, endelig……
Hele livet har jeg båret med meg steiner hjem når jeg har vært på tur. Lar meg lett fasinere, spesielt av runde former og at de er gode å ta på. Når de plukkes opp og passer i hånden og er oppvarmet av sola er det umulig å motstå dem :-) Gjennom åra har det blitt en fin liten haug med skatter og gode minner. Disse kunne jeg ikke bruke så det ble en tur langs Speka for å samle sten til fugleprosjektet mitt.
Tanken nå var å sette ben og hode på stener og gi dem et liv på egne ben. Begynte med murbor siden det ble anbefalt meg for å bore i sten. Helt håpløst! For grovt bor, for lang tid, hele prosjektet ble skrinlagt. Steinen lå i skrustikka med antydningen til et hull og liksom så bebreidende på meg, lenge. Youtube, dremel og et stort kar med vann ble redningen. Bruke diamantbor og bore under vann…..easy peasy :-)
Hadde noen stål støttepinner for blomster fra tiden som blomsterdekoratør og disse kom til nytte nå. Den som spar den har og det er jeg virkelig god på. Spisebestikk i rustfritt stål er blitt “tryllemidlet” mitt. Nå ble det til føtter, hode, nebb og stjert. Jeg trengte også noen veldig små muttere og stor tålmodighet når delene skulle sveises sammen og pusses. Mange omganger med oppvarming og bøying av ben og hals før steinen var i balanse og fuglen kunne stå støtt på egne ben. Nå hadde den virkelig fått personlighet og var blitt en ny husvenn.
Bippe, Stjerten, Rosa og de andre er klare for å forlate både Speka, elvesus og Solbulåven og dra ut i verden……